32 medlemmer deltok på Årsmøtet som ble holdt i Prøvesal 4 i Operaen og startet kl 1900.

Følgende saker ble behandlet: 

• Regnskap og årsmelding for 2017 ble godkjent, og Ballettklubbens styre ble gitt ansvarsfrihet.
• Budsjett for 2018 ble godkjent.
• Medlemskontingenten for 2018/2019 beholdes uendret på kr 200,- pr person.
• Styrets forslag om endring av vedtektene ble enstemmig godkjent. Dette innebærer en del forenklinger og språklige endringer. Likeledes reduseres antall varamedlemmer fra 3 til 1, slik at styret består av 6 medlemmer og 1 varamedlem.
• Valget ble foretatt i henhold til nye vedtekter. Wenche takket deretter Roald Bakke for hans mangeårige virke som kasserer.  

Wenche takket også Else Karin Kristensen for hennes deltakelse som varamedlem.  Else Karin kunne dessverre ikke delta på møtet pga. sykdom.

Etter at den formelle delen av årsmøtet var over, ble vi hentet av Knut Breder, leder av Operaens Ballettskole, for å se noen av Ballettskolens elever danse.

Første del av påskeuken ble Nordisk-Baltisk Ballettkonkurranse arrangert i Falun, Sverige, og de 4 juniorene (14-16 år) fra Operaens Ballettskole som hadde kvalifisert seg, danset for oss: Gabriel Gudim, Charlotte Steckmest, Edith Stenvoll og Viktoria Urne.  Og sånn sett så ble jo dette en form for generalprøve! 

Elevene danset to klassiske variasjoner hver, Gabriel fra Coppelia og Don Quijote, Charlotte fra Le Corsaire og Coppelia, Edith fra Tornerose og Paquita, og Viktoria fra Romeo & Juliet og Diana & Acteon. 

Og hvordan gikk det så i Falun!

I en tøff konkurranse med meget høyt nivå, hvor bare 5 av 24 i juniorklassen kom seg til finalen, oppnådde Gabriel Gudim en 3. plass i konkurransen. Han fikk også invitasjon til den internasjonale ballettkonkurransen i Grasse i Frankrike.

Vi ønsker de 4 danserne lykke til fremover! 

Wenche opplyste at styret har gitt kr 6.000,- til Ballettskolens foreldreforening.

Trettifire medlemmer og gjester trosset kulde og glatte veier og kom til Formidlingssenteret i Operaen for å se filmen om Jiri Kylián, «Forgotten Memories».
Denne legendariske danseren og koreografen, som var kunstnerisk leder ved Nederlands Dans Theater i en årrekke, fylte 70 år i fjor og begivenheten ble behørig feiret i Haag. I november 2017 var Nasjonalballetten, som en av få utenlandske kompanier, invitert til å bidra med «Black & White»-ballettene.

«Forgotten Memories» er en dokumentar om Jiri Kyliáns liv og arbeid. Han er født og oppvokst i Praha og fikk sin første ballettundervisning der, men i 1967 dro han til London med stipend til Royal Ballet School. Bare en uke etter at han kom hjem, rullet sovjetiske tanks inn i Praha, men Kylián hadde allerede signert kontrakt med John Cranko, sjef for Stuttgart-balletten og dette ble avgjørende for hans videre utvikling. Det ble i Vest-Europa at Kylián skapte seg et navn, først i Stuttgart, siden ved Nederlands Dans Theater i Haag, hvor han ble kunstnerisk leder i 1975.

Nasjonalballetten har danset Kyliáns balletter helt siden 1980-tallet, så det er mange norske dansere som har erfaring med den store koreografen og hans verk. Vi hadde besøk av to av dem på vårt medlemsmøte: Silas Henriksen og Ole Willy Falkhaugen.
Silas Henriksen danset i Nederlands Dans Theater i 5 år og selv om Kylián var pensjonert da Silas kom til Haag, var han som regel tilstede før premieren for å gi danserne viktige korreksjoner, når hans balletter skulle oppføres. Det kunne være enkle og tilsynelatende banale rettelser, men de skapte et bilde og det var artig å se hvordan danserne forandret seg og hvordan musikk og dans smeltet sammen. Kyliáns balletter er presise, organiske, logiske og de «flyter». Det ser langt enklere ut enn det faktisk er og han hever danserne opp på et nytt nivå. Ole Willy Falkhaugen har også danset i en rekke av Kyliáns balletter, første gang i 1999 i den gamle operaen. I utgangspunktet var Ole Willy mest interessert i klassisk dans, men det har blitt mer moderne etter hvert og han liker den kreative prosessen. Nå er han pensjonist og litt avventende til hva han skal gjøre fremover, men i vår skal han være med i teaterstykket «Orlando» på Rogaland Teater. Dette er en rolle med både dans og taletekst, så det er kanskje på teaterscenen vi får se ham fremover?
Vi sa takk til Silas og Ole Willy, og viste til slutt siste halvdelen av filmen som var balletten «Wings of Wax» – en fin avslutning på kvelden.

Julemøtet ble holdt på Thon Hotel Opera 28. november, med 35 medlemmer tilstede.

Styreleder Wenche åpnet møtet med å introdusere mottakeren av Ballettklubbens stipend for 2017:  Grete Sofie Borud Nybakken  – en velfortjent vinner som vi gleder oss til å følge videre i karrieren.

Vår neste gjest var Eugenie Skilnand som fortalte om sitt liv som danser. Eugenie begynte i Nasjonalballetten i 1998 og var 10 år i den «gamle» operaen før de flyttet til Bjørvika i 2008. Fasilitetene er selvfølgelig mye bedre i den nye operaen, men det har også skjedd en positiv utvikling innen kompaniet som har skapt en større interesse og oppmerksomhet rundt Nasjonalballetten enn tidligere.

Blant de mange roller hun har danset, nevner hun spesielt de kvinnelige hovedrollene i «Anna Karenina» og «En sporvogn til begjær» og understreker at hun liker best å være med å fortelle en historie. Noen dansere er mest opptatt av teknikk, men selv er hun best opptatt av å formidle og hun liker best koreografet og regissører som kan lære henne noe om det.

Eugenie er nå tilbake etter sin andre svangerskapspermisjon og det har selvfølgelig sine utfordringer å ha to små barn og en ballettkarriere ved siden av, men hun føler også at det har vært utrolig givende for henne som danser. Neste rolle på nyåret blir Tatjana i «Onegin»  hvor hennes partner er Philip Currell.

Eugenie nærmer seg pensjonsalderen, men har foreløpig ingen planer for fremtiden. «Når man står midt i dansen, blir alt så intenst og man ønsker å leve i det!».

Vår siste gjest var Marit Moum Aune. Marit er fra Trondheim og startet som sceneinstruktør da hun var 27 år. Hun møtte Ingrid Lorentzen  på Trøndelag teater hvor Ingrid danset som 18-åring og siden har de fra tid til annen samarbeidet, før Ingrid ville ha henne som regissør for «Ghosts- Ibsens Gengangere». Og Marit sa da«jeg kan ikke noe om dans, men jeg kan fortelle en historie». Som vi vet ble «Ghosts» en stor suksess og Nasjonalballetten har turnert med balletten både i Wien og Berlin.

Da det ble aktuelt å sette opp et nytt Ibsen-stykke, falt valget på «Hedda Gabler» med Marit som instruktør/ koreograf – i tett samarbeid med danserne, De startet med «leseprøve» rundt et langbord og gikk nøye gjennom teaterstykket, mens Nils Petter Molvær laget musikk etter hvert som prosessen skred fremover. Så gikk de i studio hvor danserne improviserte sekvenser på ca. 8 minutter med musikk og alt ble filmet. Deretter gikk man igjennom video-opptakene og valgte ut de bevegelsene man ønsket å gå videre med. Et nitid arbeid som tok lang tid, men

danserne fikk bruke sin individuelle kreativitet og det gir nye muligheter når man har dansere med høy teknisk og kunstnerisk kvalitet. De store scenene med mange dansere ble imidlertid koreografert av Kaloyan Boyadiev. Denne arbeidsmetoden gjør at det blir mange endringer underveis slik at forestillingen ikke er ferdig før etter generalprøven.

Mange regissører jobber på denne måten i dag og det viktigste er ikke lenger å være «sjef» men «spill-leder»

Det kan kanskje bli enda en ballett basert på et Ibsen-stykke, men hvilket er ikke bestemt, så vi får bare vente i spenning!

   På Ballettklubbens medlemsmøte 12. oktober fikk medlemmene et hyggelig gjensyn med Lucas Lima som fikk Ballettklubbens stipend i 2015. Stipendmidlene ble brukt til en studietur til New York hvor han og Yolanda Correa danset og trente med en coach. Det var hardt arbeid, men han følte at han utviklet seg både kunstnerisk og teknisk.

For omtrent et år siden ble Lucas skadet og medisinske spesialister mente at han måtte slutte å danse, som selvfølgelig var en forferdelig beskjed å få. Han valgte å reise hjem til Brasil og kunne etterhvert jobbe med koreografi og undervisning på forskjellige ballettskoler.

Lucas kom tilbake til Oslo i juni og har vært en del av prosjektet “På tå hev” hvor han har jobbet med 15 amatørdansere fra Bodø til en forestilling som skal vises på Scene 2 i Operaen før jul. Han har også koreografert en solo for Yolanda som hun danset på en gallaforestilling i Moskva og som ble vist på Koreografihuset i september.

På anmodning fra Knut Breder søkte han – og fikk en lærerstilling ved Operaens Ballettskole og han underviser nå 12/13-åringer ved ballettskolen. Selv om Lucas er trist over ikke å kunne danse, føler han at han har fått en ny sjanse – han koreograferer og underviser. Han har lært mye og den skadete skulderen har blitt bedre, så han har ikke helt gitt opp håpet om at han en dag kan danse i kompaniet igjen.

Ballettklubben fikk også besøk av Karl Hanseth. teknisk direktør i Operaen, som kunne fortelle oss om hvordan det var å være på turné med Nasjonalballetten. Frem til 2013 var ikke Nasjonalballetten noe turnerende kompani, men i 2017 har de vært både i Madrid, Wien, Paris og Berlin. Operaen er i den heldige stilling at de har økonomi til å gjennomføre turnéer og er attraktiv fordi den er meget velutstyrt. I tillegg ser vi et kompani som leverer i topp-klasse og en ballettsjef som satser på egne krefter og på publikum og som våger å ta sjansen på utvikling av nye balletter.

Balletten “A Swan Lake”, skapt av Alexander Ekman, ble en stor suksess og Nasjonalballetten har fått mange forespørsler fra forskjellige deler av verden om å sette den opp. Balletten byr på spesielle utfordringer siden 6000 liter vann skal inn på scenen – og ut igjen. Men operahuset er fullt av praktikere som i samarbeid med en leverandør av baderomsutstyr og med brannvesenet, løste utfordringene. Til sammen var det ca 100 personer som reiste med fly, samtidig som tre fulle trailere med utstyr kjørte landeveien da balletten skulle vises i Paris. Det er mye som skal planlegges når man reiser rundt med kompliserte forestillinger og mange utøvere, men likevel ønsker man å gjøre dette. Ikke bare til de store scenene i utlandet, men også rundt på forskjellige scener i Norge – til glede for mange.           

Denne høsten møter vi Hedda Gabler på Hovedscenen. Hedda Gabler er en av verdensdramatikkens aller mest kjente skikkelser, et ikon skapt av Henrik Ibsen. Stykket blir nå til et dansedrama, skapt av regissør Marit Moum Aune til ny musikk av Nils Petter Molvær og med Grete Sofie Borud Nybakken som Hedda.

Møt Hedda Gabler i Operaen på Lørdans 23. september kl. 13.00

Program for CODA Oslo International Dance Festival 2017