Medlemsmøte 19. september 2022

Fremhevet

40 medlemmer fant veien til Den norske Opera & Ballett, og Prøvesal 4, hvor vi hadde vårt medlemsmøte mandag 19. september.

Våre første gjester kom fra Operaens Ballettskole, – to unge ballettdansere, Helle og Hedvig (begge går i 10. klasse), Knut Breder, leder av Ballettskolen, og Roger T. Matte ved pianoet. Vi hadde denne gangen valgt å fokusere litt på «grunnprinsippene» i ballett, og de to ballettdanserne demonstrerte grunntrinn og ballettposisjoner for oss under instruksjon av Knut Breder. De to unge visste ikke på forhånd hva de skulle vise fram, – uten at det så ut til å «stresse» dem.

“Grand battement”
“Penché”
“Annen arabesque”
“Første posisjon”

Og her ser dere Helle og Hedvig i aksjon.

De startet med de viktigste posisjonene, og viste hvordan man kunne utvikle dette videre.

Knut Breder viste til at disse øvelsene også gjøres av de profesjonelle danserne i Nasjonalballetten hver dag for å varme opp kroppen.

Deretter fikk vi besøk av Meli Benglerovic. Hun er verkstedsjef i Operaen med ansvar for 6 verksteder, de såkalte «harde verksteder» : konstruksjon, rekvisittmaker, metallverksted, snekkerverksted, malersal/dekorasjonsverksted og tapetverksted.

Meli er utdannet ingeniør, og har tidligere jobbet i London.

Hun har ansvar for 22 medarbeidere og 1 lærling. Det er medarbeidere med mange ulike yrker, og fra ulike land, og med et aldersspenn fra 20 – 67 år. Meli understreket at Operaen er et fantastisk sted å jobbe, og i verkstedene har man den innstillingen at «alt er mulig» å få til.

Avdelingene har tett kontakt med det kunstneriske teamet, både regissør og scenograf. Meli redegjorde for den arbeidsmetodikk som følges, – 18 måneder før forestillingene skal ha premiere, har man møter med det kunstneriske teamet, hvor disse presenterer en skisse for hvordan de ønsker at «kulissene» skal se ut, og 12 måneder før presenterer verkstedene en rammemodell/prototyp for hvordan de har tenkt å utføre oppdraget. Man har hele tiden frem til premiere dialog med både kunstnerisk team og ulike andre grupper for å få alt til så godt som mulig. Hun nevnte at man kan jo lure på «hva det er som tar så lang tid», men det er mange hensyn å ta, så hun understreket viktigheten av langtidsplanlegging.

Det brukes mange arbeidstimer for å få til de forskjellige forestillingene. Meli nevnte at for nyoppsetningen av Nøtteknekkeren brukte verkstedene 8.000 arbeidstimer, for en «stor» operaforestilling brukes det ca 3.000 arbeidstimer.

Meli viste oss modeller fra forskjellige produksjoner, både når det gjelder balletter og operaer. Hun var også innom de ulike effektene som anvendes. Som eksempel nevnte hun at da balletten Hedda Gabler gjestespilte på Bolsjoj i Moskva, så var det ikke lov å bruke «levende» ild, men isteden brukte man vanndamp og farget lys, og fikk samme effekt. Hun nevnte også arbeidet med «A Swan Lake», hvor det ble brukt 5.000 liter vann på én forestilling. På spørsmål om hvilken produksjon hun syntes var mest artig å jobbe med, så nevnte hun operaen «Billy Budd», – med undervannsbåt på scenen!

Gamle produksjoner gjenbrukes og tas vare på, gjerne i mange år. Operaen har et stort lager på Karihaugen i Oslo, og også noen små lager i selve Operaen.

Meli opplyste at mange operahus har desentralisert verkstedene, mens vi her i Oslo har alle verkstedene i «huset», og det håpet hun at Operaen ville fortsette med.

På spørsmål om sikkerhet for medarbeiderne, og eventuelle ulykker, understreket Meli at alle må gjennom risikoanalyser, og det er viktig med avviksrapporter hvis det skulle skje en ulykke. Så langt har det ikke vært noen store ulykker.

Takk til Meli for en interessant og morsom orientering!

Innimellom ble det tid til kaffe og kaker, og loddsalg, og kvelden ble avsluttet med trekning av premier.

Referat fra vårfesten på Khio tirsdag 14. juni 2022

Fremhevet

Tradisjonen tro så hadde vi siste medlemsmøte før sommeren på Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO), hvor 37 medlemmer hadde meldt seg på.

Kvelden ble innledet med å se på linjen for klassisk ballett danse sin sommerforestilling på hovedscenen. Avgangsstudentene (bachelor 3 år) deltok, sammen med studentene i 1. og 2. år.

Det var en flott forestilling med variert program, både klassisk og moderne,

– Utdrag fra Livjægerne på Amager (koreografi August Bournonville)

– Utdrag fra Sleeping Beauty: Jewels (koreografi Marius Petipa)

– Utdrag fra Le Corsaire ( koreografi Marius Petipa)

– Utdrag fra Little Humpbacked Horse: Animated Frescoes (koreografi Arthur Saint-Leon)

– Satanella Pas de deux (koreografi Evgeniy Kacharov: etter Petipa)

– Say My Name (koreografi Camilla Spidsøe)

– Improvisations and Variations on: The Vile Parody of Address (koreografisk materiell og tekst: William Forsythe).

Etter forestillingen samlet vi oss i prøvesal 2 i 4. etasje, hvor styreleder Wenche ønsket oss velkommen, og hvor vi hygget oss med mat og drikke, – wraps, vin, mineralvann og litt «snop».

Etter hvert ble vi introdusert for de 4 gjestene våre:

– Tim Almaas, professor og programansvarlig for bachelorstudiet i klassisk ballett

– Yoel Carrenõ, høgskolelektor i klassisk ballett

– Josephine Jewkes, professor i klassisk ballett

– Irina Zavialova, førsteamanuensis i klassisk ballett.

Fra venstre: Irina, Yoel, Josephine, styreleder Wenche og Tim.

Tim Almaas er utdannet ved den Kgl. svenske ballettskolen i Stockholm, hvor han begynte da han var 12 år gammel. For øvrig så han operaen i Stockholm som sitt andre hjem. Han tilbrakte mye tid der siden hans far var operasanger.

Han ble ansatt ved Kgl. Svenske balletten i 1980, hvor han var i 3 år, og ble deretter ansatt som solist ved balletten ved Deutsche Oper Berlin. Deretter reiste han til England og ble solist ved London Festival Ballet/English National Ballet og London City Ballet. Der var det forestillinger hver kveld, så det var en slitsom periode. Han var med å etablere Peter Schaufuss Ballet, og var både solist og ballettmester, og fortsatte som gjestedanser ved kompaniet i flere år frem til 2012.

Han har danset ledende roller i både klassiske og moderne balletter.

Han returnerte hjem til Stockholm i 2002, og begynte som lærer ved den Kgl. Svenske ballettskolen, og ble i Sverige i 11 år. Kom til Norge i 2013, hvor han ble ansatt på Kunsthøgskolen i Oslo som førsteamanuensis, ble i 2016 forfremmet til professor og er nå programansvarlig for bachelorstudiet i klassisk ballett.

Josephine Jewkes er utdannet ved RBS White Lodge og Bush Davies Schools før hun ble ansatt ved London Festival Ballet/English National Ballet som 17-åring. Hun ble utnevnt til solist i 1994, og hadde ledende roller innen både klassisk og moderne dans. Etter 12 år i ENB ble hun ansatt ved Rambert Dance Company.

Dessverre måtte hun slutte som ballettdanser i 1996 pga skader. Hun underviste i London ved Central School of Ballet, ENB School og ved the Royal Academy of Dance. Hun har arbeidet med Peter Schaufuss Balletten som ballettmester og lærer på skolen. Hun flyttet etter hvert til Sverige, og underviste ved den Kgl. Svenske ballettskolen fra 2005 til 2013. Hun ble ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2013, og ble utnevnt til professor i klassisk ballett i 2016.

Og hvis dere synes at Josephine’s historie er sammenfallende med Tim’s, så er det helt riktig. De er ektepar, møtte hverandre gjennom dansen, og har danset i flere balletter sammen. Nå feirer de snart sølvbryllup, og samarbeider godt sammen. Begge trives godt ved KhiO.

Yoel Carrenõ har vi fulgt med glede gjennom mange år som solist ved Nasjonalballetten i Oslo, og han var også sammen med oss på medlemsmøtet vi hadde 2. mars i år.

Han kommer fra en berømt kubansk ballett-familie i Havana, og ble solist ved den kubanske nasjonalballetten da han var 21 år gammel.

Etter at han kom til Oslo og Nasjonalballetten har han danset så å si alle de store klassiske hovedrollene, og han har i tillegg til å være ansatt i Nasjonalballetten hatt mange gjesteopptredener ved scener rundt omkring i verden.

Men etter å ha pensjonert seg som danser, er han nå blitt høgskolelektor i klassisk ballett på KhiO, en rolle han trives godt med. Men undervisning er ikke nytt for ham. Han har undervist studenter i mange år ved siden av å være solist.

Irina Zavialova er fra Russland, og fikk sin ballettutdannelse ved Vaganova Ballet Academy i St. Petersburg, hvor hun startet da hun var 10 år gammel. Senere ble hun solist ved the Maly Theater i St. Petersburg, og fra 1991 til 1995 danset hun i Kirov balletten/Mariinsky teatret i St. Petersburg. Deretter var hun et par år som danser i Staatsoper Ballet i Bonn og 4 år i Antwerpen ved Royal Ballet of Flanders. Hun har videre vært gjestedanser ved flere ballettkompanier i Tokyo, Essen, Stuttgart og London.

Deretter begynte å undervise, og var 14 år i Portugal ved National Conservatory of Dance i Lisboa. Hun kom til Norge og Kunsthøgskolen i Oslo for 3 år siden.

-o0o-

Disse 4 utgjør lærerstaben på linjen for klassisk dans.

Yoel underviser guttene (og de trenger flere gutter!), Irina har ansvar for jentene i 2. og 3. bachelor klassene, mens Josephine underviser jentene i 1. år. Tim er som nevnt programansvarlig for bachelor- studiet.

I år var det 8 avgangsstudenter: Ada Berisha, David Didkovsky Mikadze, Emilie Jørgensen, Fuko Okita, Lauritz Carl Rendbaek, Jieun Shim, Siri Van Schijndel, Emilie Wiesner.

En av studentene, Siri Van Schijndel, er blitt ansatt i Nasjonalballetten UNG, de andre har fått jobb i ulike ballettkompanier i Europa, – Dresden, Brüssel, Frankrike, Italia ble nevnt.

Årsmøte 21. mars 2022

Fremhevet

Operaens Ballettklubb holdt sitt årsmøte mandag 21. mars 2022 i prøvesal 4 i Den norske Opera & Ballett, og 37 medlemmer var til stede.

Etter at årsmøtet var avsluttet, besøkte vi Operaens Ballettskole, for å se noen av elevene danse. Denne gangen var det 11 unge dansere fra 9. og 10. klasse.

Og her ser vi 10 av elevene etter vel gjennomførte ballett-variasjoner. Dette ble danset:

9. klasse

Karlina Galeja (danset variasjon fra Raymonda), Liv G. Halvorsen (danset Amor’s solo fra Don Quijote), Helle Flood (danset Blå fugl-variasjonen fra Tornerose), Johann Støvind (danset Cola’s variasjon fra La fille mal gardé), Hedvig H. Kristiansen (danset 1. damevariasjon fra Pas de trois, 1. akt av Svanesjøen), Dina Haugerud (danset variasjon fra Le Corsaire)

10. klasse

Fridtjof B. Roland (danset variasjon fra Napoli), Noortje Willemse (danset solo fra Bonde-pas de deux, fra 1. akt Giselle), Myrna Lømo (danset Medora’s variasjon fra Le Corsaire), Lilja Bringager (variasjon fra Talisman).

Sist danset Erle Østraat Gulnare’s variasjon fra Le Corsaire. Hun har nettopp danset i ballettkonkurransen Prix de Lausanne i Sveits, og fikk god omtale.

De andre trener for å kunne konkurrere om en plass på den nordisk-baltiske ballett- konkurranse som arrrangeres i Gøteborg i juni måned.

Kumiko Hayakawa, Sandra Wiesner og Lucas Lima har innstudert variasjonene med ballett-elevene.

Og her har vi «sjefen for det hele», – Knut Breder, leder for Operaens Ballettskole.

Operaens Ballettklubb har gitt kr 8.000,- til Foreldreforeningen for Operaens Ballettskole.

Medlemsmøte 2. mars 2022

Fremhevet

Årets første medlemsmøte ble arrangert onsdag 2. mars 2022, og 37 medlemmer var til stede.

Møtet fant sted på ettermiddagen i Formidlingssenteret i Den Norske Opera og Ballett, hvor styreleder Wenche ønsket velkommen.

Vår første gjest var mangeårig solist i Nasjonalballetten, Yoel Carreno. Yoel har nå i en alder av 41 år blitt pensjonist, og trives godt i sitt nye liv som pedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Yoel er opprinnelig fra Cuba, men ønsker å forbli i Norge, og har fått norsk statsborgerskap. Han fortalte at årsaken til at han valgte å komme til Den Norske Opera og Ballett var, foruten de svært gode fasilitetene ved operaen, det varierte repertoaret som Nasjonalballetten kunne tilby. Som solist i Nasjonalballetten har han fått anledning til å danse så å si alle de store klassiske hovedrollene, og han kunne røpe at hans topp 3 balletter var Giselle, Manon og Onegin. Grunnen til dette er at disse ballettene krever i tillegg til tekniske ferdigheter, at danserne har evnen til å leve seg inn i rollen.

Yoel fortalte at det å være profesjonell danser er et tøft yrke, som krever høy grad av disiplin og er ofte preget av skader. Han mente videre at yrket er tøffere for kvinner enn for menn. Han understreketat at han selv har vært svært heldig gjennom sin karriere, med få skadeavbrekk og kroppen har tålt godt den voldsomme belastningen.

Yoel fortalte videre at det å være profesjonell ballettdanser er et variert yrke. I tillegg til fast ansettelse i Nasjonalballetten, har karrieren hans bestått av en rekke gjesteopptredener ved scener rundt omkring i verden, i tillegg til pas de deuxer på ulike Gallaforestillinger. Dette innebærer ofte lite tid til innstudering og prøver i forkant av forestillinger, og man må ofte forholde seg til uforutsette hendelser. Yoel fortalte spesielt om én gang han skulle danse Don Quixote med Tamara Rojo på en forestilling i Granada. Han hadde reist til London for å øve inn rollen med Tamara noen dager i forveien, men da han ankom Granada fikk han beskjed om at Tamara var blitt syk. All øvingen var dermed bortkastet, da han måtte hoppe rett inn i forestillingen med en ukjent partner. Det gikk heldigvis bra det òg.

Yoel har ved siden av å være solist, undervist studenter i mange år. Han har ofte gitt klasser, i tillegg til at han har tatt ansvar for oppvarmingen for seg og sin partner før Gallaforestillinger. Han syns derfor sin nye tilværelse som pedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo er svært givende, og har store planer for å dyrke nye talenter. Det klare budskapet var imidlertid at det er en stor overvekt av jenter ved skolen, og han oppfordret derfor alle til å spre budskapet om at det er et stort behov for gutter.

Vår andre gjest var assisterende ballettsjef i Nasjonalballetten, Richard Suttie.

Richard er født i England, og utdannet ved Den Norske Operas Ballettskole og ved Royal Ballet School i London. Han har vært medlem av Nasjonalballetten siden 1990, hvor han ble utnevnt til solist i 1992. Han har vært ansatt som pedagog ved Ballettskolen siden 2014, og er i dag leder av Nasjonalballetten UNG.

Richard ga uttrykk for at det var krevende, men også svært givende, å arbeide med de unge talentene. Det å være ballettdanser er et meget tøft yrke, og det kreves mye trening, disiplin og riktig kosthold. Han understreket at det ikke nødvendigvis er de som har mest talent når de begynner ved Nasjonalballetten UNG, som er de som lykkes til slutt. Det pedagogene ved UNG ser etter er, vel så mye som talent, hvordan den enkelte danser jobber og utvikler seg, og om de mener at de har de riktige ferdighetene for å kunne lykkes som profesjonell danser.

Til tross for at Richard hvert år understreker for de nye elevene at det er viktig at de sier fra med det samme de kjenner skader, er det hvert år et problem at enkelte går for lang tid med smerter som utvikler seg til alvorlige skader som kan ødelegge for den videre karrieren.

Richard kunne fortelle at det er, til tross for at de hvert år har mange talentfulle dansere, dessverre svært få som får plass i Nasjonalballetten etter fullført 2- årig utdanning i Nasjonalballetten UNG. I år er det kun 1-2 dansere som går ut av kompaniet, og operaen jobber derfor aktivt for å hjelpe de danserne i UNG som ikke får plass til å få andre jobber både i Norge og ved andre kompanier rundt omkring i verden. Også i Nasjonalballetten UNG er guttene hvert år i mindretall, og også Richard oppfordret derfor gutter til å søke om opptak.

Vi var alle glade for å kunne møtes igjen, og takket for oss etter nok et veldig fint medlemsmøte i Operaen.

40-års jubileum

Fremhevet

Endelig kunne vi samles fysisk igjen onsdag 13. oktober 2021! Styret inviterte til fest og 60 medlemmer meldte seg på. Programmet besto av markering av 40-års jubileet (som var i september 2020), og avholdelse av årsmøter både for 2020 og 2021.

Vi startet i Formidlingssenteret i Den norske Opera og Ballett, og fortsatte på Thon Hotel Opera med bespisning og hyggelig samvær.

De første gjestene våre var Gro Gudim og Knut Breder. Gro var den første ballettdanseren som fikk Ballettklubbens stipend i 1983, så det var hyggelig å kunne invitere henne og høre om hennes ballettkarriere og undervisning ved Operaens Ballettskole, hvor hun nå er fast ansatt.

Knut Breder har de siste 25 år vært leder i Operaens Ballettskole, og orienterte om Ballettskolens virksomhet, og ikke minst hvordan situasjonen har vært under pandemien.

Så fikk vi besøk av dette «trekløveret»,

Marit Moum Aune, Silas Henriksen og Shaakir Muhammad.

Marit er husregissør i Operaen, og har samarbeidet både med Silas og Shaakir i forskjellige ballettforestillinger. Og det ble en interessant samtale dem imellom med ulike temaer, så som

– Hvilke forestillinger de har samarbeidet om

– Forskjellene ved å danse klassisk og moderne

– Hvordan de håndterte pandemi-krisen

– Utfordringene ved å være konkurrenter samtidig som man er venner etc.

Og før vi forlot Formidlingssenteret, var ballettsjef Ingrid Lorentzen innom og ønsket oss til lykke med 40-års markeringen!

Medlemsmøte 3. februar 2020

Fremhevet

Mandag 3. februar møtte 47 medlemmer til medlemsmøte i prøvesal 4 i Operaen.

Våre første gjester var Grete Sofie Borud Nybakken og Douwe Dekkers. Begge har fått Ballettklubbens stipend, Grete i 2017 og Douwe i 2018.

Stipendpengene ble brukt til å reise til New York sammen, hvor de tok ballett-timer, og hvor Grete, som på det tidspunktet var skadet, gikk til behandling med pilates og fysioterapi hos en behandler som også arbeider med New York City Ballet.

Grete og Douwe har ikke danset sammen ofte, men det har de nå gjort i ”Hedda Gabler” som har vært på spilleplanen i januar/februar, – noe de begge syntes var en fin opplevelse.

Nå jobber de begge med Mesteraften x 12 – som har premiere i mars, hvor Grete skal danse i 3 stykker og Douwe i 4.

Vi hadde også besøk av Gunnar Fon, tidligere leder for damesystua, men nå ressursplanlegger samme sted.

Her er han med to kostymer fra balletten MANON.

Han fortalte levende om hvordan arbeidet utføres, og hvilke hensyn man må ta i utforming av ballett-kostymer – de må være funksjonelle og ha en letthet slik at det er mulig å danse med dem.

Siste gjest var Håvard Vegge, orkestersjef for Operaorkesteret som orienterte om trender og tendenser i ballettmusikk, og som viste utdrag fra forskjellige balletter for å understreke sine poenger.

Medlemsmøte/julemøte mandag 25. november 2019

Fremhevet

47 medlemmer var meldt på til julemøte som ble holdt på Thon Hotel Opera, møterom Kvinten.

Vi startet møtet med et musikalsk innslag av, Benedikt Wiedmann, fiolinist i Operaorkesteret.

Så fikk vi besøk av Lars Kolstad, inspisient og produsent for Nasjonalballetten. Lars jobber kun for Nasjonalballetten som inspisient og produsent. De er til sammen 6 personer i avdelingen, og de andre jobber med opera. Han har vært inspisient i 30 år, og stortrives i rollen både som inspisient og produsent, og fortalte levende om sine arbeidsoppgaver. Og så kom vi til kveldens mest spennende og kanskje viktigste oppgave, nemlig UTDELING AV STIPEND FOR 2019. Styreleder Wenche viste til at dette årets stipendmottaker har blitt karakterisert av kunstnerisk direktør ved Houston Ballet som ”a hungry dancer whose desire for dance is never satiated and with a maturity coupled to both strength and stamina. A dancer that at the same time has the unique qualification to be both dynamic and controlled”. Og den vi snakker om, er SAMANTHA LYNCH, som styret i Ballettklubben ønsket å gi årets stipend til.

Samantha er fra Melbourne, Australia, og kom til Nasjonalballetten i 2013. Vi har sett henne i nærmere 50 roller, både i klassiske og moderne balletter. Hun er meget synlig på scenen og hun klarer å formidle sitt personlige grep.

Denne våren presenterte hun og Douwe Dekkers en selvkomponert duett ved The International Draft Works 2019 ved the Royal Opera House i London. Dette er en samling for kommende koreografer og dansere fra 8 forskjellige dansekompanier.

I høst var Samantha prosjektleder for ”Nasjonalballetten RAW”, en aktivitet hvor danserne i sin fritid setter opp forestillinger, og hvor de selv har ansvar for koreografi. Dette er gjort for andre gang i år, og 53 personer var med i to forestillinger på Scene 2 i august. Inntektene fra salg av billetter og andre effekter ble gitt til celebral-parese-foreningen.

Samantha takket så mye og sa at hun følte seg beæret, og at hun hver dag gjorde det hun elsket, nemlig å danse. En ting hun likte godt ved Nasjonalballetten var det varierte repertoaret. Selv likte hun best moderne ballett, spesielt koreografer som Kylian og Lightfoot & Leon.

Etter Samantha ønsket vi velkommen til Per Ragnar Karlsen, leder for maskør- og parykkavdelingen i Operaen.

Og her er litt av de forskjellige parykkene og bartene Per Ragnar viste. Avdelingen har 3.500 parykker på lager. Det brukes mest ekte hår, og det koster ca kr 18.000,- pr kg. Den store parykken til høyre ble brukt i balletten MANON, og der ble det brukt bøffelhår. Det brukes litt dyrehår, og noe syntetisk. Det tar ca 50 timer å lage en parykk.
Og slik ser Per Ragnar ut i virkeligheten og ferdig maskert i bakgrunnen!

Medlemsmøte mandag 23. september 2019

Fremhevet

Høstens første medlemsmøte ble holdt i Prøvesal 4 i Den Norske Opera & Ballett med 42 medlemmer til stede.

Vår første gjest var Gakuro Matsui, solist i Nasjonalballetten. Gakuro har vendt tilbake til Nasjonalballetten etter 4 år i Perth i Australia, hvor han var ansatt i West Australian Ballet i 2015, og som solist i 2016.

Han reiste til Australia med permisjon fra Nasjonalballetten, hvor han første gang ble ansatt i 2005, og hvor han var i 10 år før han dro til Australia.

Gakuro begynte å danse da han var 9 ½ år, og allerede som 15-åring dro han til Paris for å begynne på L’Ecole de Danse de l’Opera de Paris. Han var der i 2 år, og det var en tøff tid. Han kunne ikke språket og konkurransen var skarp.

Tilbake i Japan vant han 1. plass i de internasjonale ballettkonkurransene i Saitama og Nagoya i 2000, i 2004 vant han konkurransen v/Det Japanske Ballettkompani og også arbeidsstipend v/Prix de Lausanne, dvs. at han fikk økonomiske midler til å studere 1 år.

Han var fascinert av Bourneville og hans dans, og dro til København for å danse ved Den Kgl. Ballett.  Men han følte at han ikke passet inn i kompaniet der, og flyttet fort over til Les Balletes de Monte Carlo. Og derfra dro han på audition i Oslo, og som nevnt ble ansatt her i 2005.

  En smilende Gakuro sammen med styreleder Wenche

Vår neste gjest var Knut Breder, leder i Operaens Ballettskole. Ballettskolen startet i 1965, med den erkjennelse at det er viktig å ”produsere egne dansere”. Den er Norges ledende skole for utdanning i klassisk ballett for barn og ungdom fra 6 – 16 år.

Knut begynte som pedagog ved Ballettskolen i 1987, og overtok som leder i 1996.

Pr i dag har Ballettskolen 121 dansere, hvorav 23 gutter. Ballettskolen ønsker å samle guttene tidlig, og å ha dem her i Operaen. De har også et tett samarbeid med Ruseløkka skole hvor det i 2008 ble opprettet en danselinje i Oslo-skolen.

Knut understreket at ballett har sterke tradisjoner i mange land. Vi må finne vår metode og vår plass, og vi ønsker å være et sted mellom den norske idrettsmodellen og den tradisjon vi møter ute – med arbeidsmoral, disiplin og innsats. Vi søker stadig å optimalisere treningen vår og det er tøffe krav, og viktigere og viktigere å begynne tidlig. Vi mener vi gir elevene en god bakgrunn som de vil ha glede av senere i livet selv om de ikke blir ballettdansere.

Vår siste gjest var Cina Espejord som påpekte at hun var i slutten av én karriere og midt i en annen karriere, dvs. ballettdanseren Cina nærmer seg slutten av karrieren, samtidig har hun stor suksess som koreograf.

Og koreografi startet hun med tidlig. Mens hun gikk på Operaens Ballettskole (fra hun var 8 til 16 år) fikk hun lov til å lage sin første elevforestilling. Etterpå reiste hun til ballettskole i Hamburg, hvor hun også skapte forestillinger.

I 2003 begynte hun som aspirant i Nasjonalballetten, og i 2004 fikk hun fast ansettelse.

I 2014 hadde hun sin debut som koreograf på Hovedscenen med ”Ghosts – Ibsens Gengangere” i samarbeid med regissør Marit Moum Aune. En forestilling som fikk Kritikerprisen i 2015. I 2017 hadde Cina regi og koreografi på forestillingen ”Musikkfabrikken” i Oslo Konserthus.

Så i 2019 kom Barokk Bevegelse, hvor hun koreograferte stykket ”How did I Get Where”, og hvor Cina ønsket å gå inn i temaet demens og tap av minne. Et tema hun følte hun måtte ta opp, mye fordi hun hadde en farfar som ble dement. Og som hun sa ”dans egner seg til alt man ikke skjønner”. Hun var selv overrasket over hvor bra det ble, og som vi vet, hun fikk strålende anmeldelser.

Nå i høst er hun på scenen i La Bayadére, og samtidig forbereder hun forestillingen Ghosts som kommer opp igjen i Operaen i januar og som også skal på turné til Hong Kong, denne gangen med ny dansebesetning.