Årets stipend 2017

Grete Sofie Borud Nybakken

«Når man danser ballett må man snakke med hele kroppen, og da får kommunikasjonen en ekstra dimensjon», sier vår kandidat til årets Ballettstipend. «Hver eneste bevegelse man gjør må være ladet med mening, for å få til et resultat som både gir styrke og svakhet på samme tid».

Årets stipendvinner har i høst fått strålende kritikker og omtales som en av de mest lovende ballettdansere for tiden. Vi snakker om Grete Sofie Borud Nybakken.

Hun gjorde sin hovedrolledebut høsten 2017med Marit Moum Aunes nyskapte Hedda Gabler, hvor hun selv var medskapende til sin egen koreografi. Men det var ikke første gang hun møtte Henrik Ibsen og Moum Aune. I 2014 gjorde hun seg sterkt gjeldende som Regine i Moum Aunes «Ghosts- Ibsens Gengangere».

Det var ingen kultur for dans i Grete Sofies familie, da hun vokste opp på Fetsund. Men hun ble med en kusine på knøtteballett på Strømmen Storsenter og ble raskt bitt av basillen. Hun fikk som barn plass på Operaens Ballettskole, og gjorde seg tidlig bemerket både som Lille Clara i Nøtteknekkeren og i konkurranser. I 2008 kom hun til finalen i ballettkonkurransen Prix de Lausanne i Sveits og vant Store Daldansen i Sverige. I 2008 kom hun inn på Royal Ballet School i London. I 2010 mottok hun prisene The Dame Ruth Railton Award and The Choreographic Development Award ved Royal Ballet School.

Etter tre år tok hun eksamen og ble i 2011 praktikant ved Nasjonalballetten og fikk fast ansettelse der i 2014. Her har hun danset alt fra klassisk ballett til nyskapt samtidsdans. Hun har medvirket i en rekke klassiske verk som Giselle, Tornerose, Askepott Nøtteknekkeren, Manon, Anna Karenina og Don Quixote. Av nyere balletter bør nevnes verker av Balanchine, Kyliân, Duatos og Ekman, i tillegg til Moum Aunes nyskapte balletter.Grete Sofie har nettopp vært i Haag og feiret Jiri Kyliâns’ 70 års jubileum sammen med store deler av Nasjonalballettens kompani med forestillingen «Black and White».

I 2014 mottok Borud Nybakken Anders Jahres pris for yngre kunstner.  «I hele min dansekarriere har jeg hatt en forkjærlighet til å fortelle historier og ikke bare vise frem teknikk. Jeg vil kunne finne en betydning med alle trinn jeg gjør», sier hun. «Det er viktig for meg å tørre å improvisere, for å være bundet til sin egen verden er frustrerende. Derfor er Hedda min livs rolle og mulighet, en rollefigur som både er forferdelig og sårbar og som følgelig krever innsats og kreativitet.  Jeg suger til meg alt jeg kan lære som en svamp av denne forestillingen».

Med Grete Sofies innstilling og engasjement ser vi frem til hennes videre vekst i ballettverdenen.

Wenche Frølich