Årets stipend 2017

Grete Sofie Borud Nybakken

«Når man danser ballett må man snakke med hele kroppen, og da får kommunikasjonen en ekstra dimensjon», sier vår kandidat til årets Ballettstipend. «Hver eneste bevegelse man gjør må være ladet med mening, for å få til et resultat som både gir styrke og svakhet på samme tid».

Årets stipendvinner har i høst fått strålende kritikker og omtales som en av de mest lovende ballettdansere for tiden. Vi snakker om Grete Sofie Borud Nybakken.

Hun gjorde sin hovedrolledebut høsten 2017med Marit Moum Aunes nyskapte Hedda Gabler, hvor hun selv var medskapende til sin egen koreografi. Men det var ikke første gang hun møtte Henrik Ibsen og Moum Aune. I 2014 gjorde hun seg sterkt gjeldende som Regine i Moum Aunes «Ghosts- Ibsens Gengangere».

Det var ingen kultur for dans i Grete Sofies familie, da hun vokste opp på Fetsund. Men hun ble med en kusine på knøtteballett på Strømmen Storsenter og ble raskt bitt av basillen. Hun fikk som barn plass på Operaens Ballettskole, og gjorde seg tidlig bemerket både som Lille Clara i Nøtteknekkeren og i konkurranser. I 2008 kom hun til finalen i ballettkonkurransen Prix de Lausanne i Sveits og vant Store Daldansen i Sverige. I 2008 kom hun inn på Royal Ballet School i London. I 2010 mottok hun prisene The Dame Ruth Railton Award and The Choreographic Development Award ved Royal Ballet School.

Etter tre år tok hun eksamen og ble i 2011 praktikant ved Nasjonalballetten og fikk fast ansettelse der i 2014. Her har hun danset alt fra klassisk ballett til nyskapt samtidsdans. Hun har medvirket i en rekke klassiske verk som Giselle, Tornerose, Askepott Nøtteknekkeren, Manon, Anna Karenina og Don Quixote. Av nyere balletter bør nevnes verker av Balanchine, Kyliân, Duatos og Ekman, i tillegg til Moum Aunes nyskapte balletter.Grete Sofie har nettopp vært i Haag og feiret Jiri Kyliâns’ 70 års jubileum sammen med store deler av Nasjonalballettens kompani med forestillingen «Black and White».

I 2014 mottok Borud Nybakken Anders Jahres pris for yngre kunstner.  «I hele min dansekarriere har jeg hatt en forkjærlighet til å fortelle historier og ikke bare vise frem teknikk. Jeg vil kunne finne en betydning med alle trinn jeg gjør», sier hun. «Det er viktig for meg å tørre å improvisere, for å være bundet til sin egen verden er frustrerende. Derfor er Hedda min livs rolle og mulighet, en rollefigur som både er forferdelig og sårbar og som følgelig krever innsats og kreativitet.  Jeg suger til meg alt jeg kan lære som en svamp av denne forestillingen».

Med Grete Sofies innstilling og engasjement ser vi frem til hennes videre vekst i ballettverdenen.

Wenche Frølich

Ballettklubbens medlemsmøte 12. oktober

   På Ballettklubbens medlemsmøte 12. oktober fikk medlemmene et hyggelig gjensyn med Lucas Lima som fikk Ballettklubbens stipend i 2015. Stipendmidlene ble brukt til en studietur til New York hvor han og Yolanda Correa danset og trente med en coach. Det var hardt arbeid, men han følte at han utviklet seg både kunstnerisk og teknisk.

For omtrent et år siden ble Lucas skadet og medisinske spesialister mente at han måtte slutte å danse, som selvfølgelig var en forferdelig beskjed å få. Han valgte å reise hjem til Brasil og kunne etterhvert jobbe med koreografi og undervisning på forskjellige ballettskoler.

Lucas kom tilbake til Oslo i juni og har vært en del av prosjektet «På tå hev» hvor han har jobbet med 15 amatørdansere fra Bodø til en forestilling som skal vises på Scene 2 i Operaen før jul. Han har også koreografert en solo for Yolanda som hun danset på en gallaforestilling i Moskva og som ble vist på Koreografihuset i september.

På anmodning fra Knut Breder søkte han – og fikk en lærerstilling ved Operaens Ballettskole og han underviser nå 12/13-åringer ved ballettskolen. Selv om Lucas er trist over ikke å kunne danse, føler han at han har fått en ny sjanse – han koreograferer og underviser. Han har lært mye og den skadete skulderen har blitt bedre, så han har ikke helt gitt opp håpet om at han en dag kan danse i kompaniet igjen.

Ballettklubben fikk også besøk av Karl Hanseth. teknisk direktør i Operaen, som kunne fortelle oss om hvordan det var å være på turné med Nasjonalballetten. Frem til 2013 var ikke Nasjonalballetten noe turnerende kompani, men i 2017 har de vært både i Madrid, Wien, Paris og Berlin. Operaen er i den heldige stilling at de har økonomi til å gjennomføre turnéer og er attraktiv fordi den er meget velutstyrt. I tillegg ser vi et kompani som leverer i topp-klasse og en ballettsjef som satser på egne krefter og på publikum og som våger å ta sjansen på utvikling av nye balletter.

Balletten «A Swan Lake», skapt av Alexander Ekman, ble en stor suksess og Nasjonalballetten har fått mange forespørsler fra forskjellige deler av verden om å sette den opp. Balletten byr på spesielle utfordringer siden 6000 liter vann skal inn på scenen – og ut igjen. Men operahuset er fullt av praktikere som i samarbeid med en leverandør av baderomsutstyr og med brannvesenet, løste utfordringene. Til sammen var det ca 100 personer som reiste med fly, samtidig som tre fulle trailere med utstyr kjørte landeveien da balletten skulle vises i Paris. Det er mye som skal planlegges når man reiser rundt med kompliserte forestillinger og mange utøvere, men likevel ønsker man å gjøre dette. Ikke bare til de store scenene i utlandet, men også rundt på forskjellige scener i Norge – til glede for mange.           

Kunsten å temme en villhest…

Denne høsten møter vi Hedda Gabler på Hovedscenen. Hedda Gabler er en av verdensdramatikkens aller mest kjente skikkelser, et ikon skapt av Henrik Ibsen. Stykket blir nå til et dansedrama, skapt av regissør Marit Moum Aune til ny musikk av Nils Petter Molvær og med Grete Sofie Borud Nybakken som Hedda.

Møt Hedda Gabler i Operaen på Lørdans 23. september kl. 13.00